For 20 år siden kunne ikke en statsminister og to statsråder brukt en helg på pilegrimstradisjonen, sier Lisbeth Mikaelsson, religionsprofessor ved Universitetet i Bergen. Hun har forsket på pilegrimer.
– Det vitner om at pilegrimsfenomenet er blitt stort, og dette er et nytt skritt for religionen, sier professoren.
– Hvorfor er det så stor interesse for pilegrimstradisjonen i regjeringen?
– Det har med utviklingen av Den norske kirke å gjøre. De støtter krefter i kirken som ønsker at den skal åpne seg mer for kirkefremmede, søkende og tvilende. Det medvirker til at kirken går i åpen og kulturbevisst retning.
Mot lekmenn. Tradisjonelt har kirken vært dominert av lekmannsbevegelsens verdier hvor kirken har vært et sted for de troende, sier Mikaelsson.
– 1900-tallets kritikk mot vanekristne og søndagskristne har bidratt til at mange som har vært interessert i kirken, ikke har følt seg hjemme der. Men kirken er gjennom pilegrimssatsingen tydelig på at man ikke trenger en veldig sterk tro. Det er nok å være interessert og være på veien. Underveis-holdningen er tydelig understreket. I norsk pilegrimssamtale er veien vel så viktig som målet. Mange i det sekulære samfunnet kan identifisere seg med dette.
Regjeringen bevilget i år fem millioner kroner til Den norske kirkes pilegrimsatsing. Fem regionale pilegrimssenter skal åpnes på Gran, Sør–Fron, Hamar, Dovre og Oslo. I dag åpnes senteret på Gran av statsminister Jens Stoltenberg og kirkeminister Rigmor Aasrud.
– Ingen garanti. – Er det tilfeldig at satsingen på pilegrimer skjer når kirken er i ferd med å få løsere bånd til staten?
– Pilegrimssatsingen skal trolig sikre at kirken holder fast på sin åpenhet, sier Mikaelsson.
Men hun advarer mot å tro at en pilegrimssatsing garanterer for en åpen folkekirke i fremtiden.
– Pilegrimssatsingen kan utvikle seg til å bli uttalt religiøs og kristen, sier Mikaelsson og viser til at pilegrimssatsingen også har sterk forankring blant aktive kristne i kirken. Hun minner om at pilegrimsbevegelsen har vokst frem og ikke er vedtatt av regjeringen.
– Hva oppnår regjeringen med å stille opp på pilegrimsarrangement?
– De markerer støtte til myndighetenes pilegrimssatsing og denne formen for religionsutøvelse, sier Mikaelsson.
Vestlandsstøtte? Hun registrerer med interesse at helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen går pilegrimsleden til Røldal samme helg som senteret på Gran blir åpnet.
– Pilegrimssatsingen har vært kritisert for å ha østlandsfokus. Er Strøm-Erichsen valg av Røldal en støtte til pilegrimskreftene på Vestlandet? spør hun.
Åndelig søken. Helgens pilegrimsmarkering er ikke regjeringens første. I fjor gikk daværende kultur- og kirkeminister Trond Giske deler av pilegrimsleden til Santiago de Compostela i Spania. I sommer gikk utenriksminister Jonas Gahr Støre sammen med kronprinsparet siste del av pilegrimsleden til Trondheim.
Mikaelsson tror at samfunnets åndelige søkermentalitet også kan ha nådd regjeringen.
– Å gå pilegrim er en måte å gi søkningen innhold og gjøre det helt konkret, sier Mikaelsson.
Hun har også lagt merke til at utenriksminister Jonas Gahr Støre nå snakker åpent om sin tro.
– Han sender et sterkt signal når han identifiserer seg som troende. Med det gjør han trosspørsmål legitime for kretser som ellers har vært tilbakeholdende med å snakke om sin egen personlige tro og religion. Religion er blitt oppfattet som noe personlig og noe man ikke snakker om. Støre er med å fjerne skyheten for det religiøse for dem som står fjernere fra kirken.